I går tok vi steget og dro på huskonsert.
Vi hadde mest lyst til å banke opp elevene som har tatt VÅRE rom, VÅRE lærere, VÅR stue, og VÅR Stine, Bård, Ruben, Tommy, Marius og Magnus!
Ville vise de at de ikke bare kan komme her og kommer her.
Vi hadde ganske vondt i magen og var litt kvalme, men det var litt godt å endelig være der igjen, og det føltes ikke som det var lenge siden sist. Det ble helt naturlig å hoppe tre ganger på trappetrinnet uten teppe og det var fint å få en klem av vår bestekamerat Ove som så ut til å savne oss litt (selv om vi visstnok var historiens verste drittunger).
Og folkehøyskolebobla kom over oss med engang vi kom inn på skolen; vi ble kosete, forelska og kanskje litt teite. DEILIG. Vi skal definitivt snart tilbake!